hits

På messe for å hente litt inspirasjon

  • 14.01.2018 - 16:00

Årets reiselivsmesse er på plass

I år som i fjor så er reiselivsmessen her igjen, plassen er Telenor Arena, og her var det fylt med stand, og viktigst av alt, masse reise inspirasjon. Jeg reiser hit for å få motivasjon, og inspirasjon, da dette er noe av det jeg setter høyest i livet, det å reise. Det er slik man ser verdenen, og fy så mye bra det er å finne ut av på slike messer. Gode turer, pakketurer, eventyrturer og mye mer. Motivasjonen kommer siden man trenger penger for å kunne gjøre noe sånt, eller litt iallefall. Og da blir jeg enda mer motivert til å komme igang med mer jobb, og mer inntekt. Slik at jeg en dag snart igjen kan pakke ryggsekken og dra vekk en stund, ut på nye eventyr. Men for øyeblikket så blir eventyret innenfor arenaens fire vegger.

Mange spennende land å drømme om

Selvølgelig dukker det ikke opp nye land for hver messe, men man får mer innblikk i land man kanskje ikke tenker så mye over. Det er for eksempel ikke hver dag jeg tenker på Sri Lanka, Zimbabwe eller Romania for eksempel. Men her på messa får man se masse fra ulike land som gjør at man kan få en litt aha opplevelse, og da er jo mye gjort for en utforskertrang som vekkes til live. Og for noen flotte bilder man møter i alle disse standene, det får en jo også til å drømme om hvor fint det måtte være å kapre en slik jobb. En reisejournalist, eller hva man nå skal kalle det.

Norge har også mye å by på

Det er for så vidt ikke bare det eksotiske utlandet som lokker, vi har mange flotte destinasjoner i Norge også. Her på bildet ovenfor er fra Langedrag Naturpark sitt stand, det er ved Tunhovd, og her får man mange fine opplevelser med dyr fra den Norske natur. Ulv, Gaupe, Elg, Tiur og flere. Sverige stilte også sterkt i år, selv om jeg må si det er rart å se en egen stand for Arvika, et sted jeg så og si vokste opp ved. Det er vel ca en times tid fra der jeg vokste opp.

Showtime

På den Amerikanse biten så var det Cheerleadere som promoterte sporten, og de viste frem et ganske stilig show. Jeg synes det er fantastisk moro å se alle de akrobatiske kunstene som en cheerleader gjeng kan få til. Samtidig så virker det også ganske farlig, mest med tanke på den som blir kastet i luften, må gjøre et triks, og så sette sin lit til at laget under tar i mot på en god måte. Foruten showet så delte de også ut litt materiell fra messen.

God stemning hele veien

Foruten kulturelle små show og underholdning sånn i ny og ne så var det også prøvesmaking av mat, konkurranser, og et lite shopping område. Butikken som stod for varene var ChillOut Travel store, et sted for reisende der man kan få tak i det meste man kan tenke seg å trenge til en reise, være seg en charter-tur eller en backpacker-tur. Selv endte jeg opp med å kjøpe et kjempelite reise håndkle, greit å ha med, samtidig så er det jo supertilbud på messedagene så jeg betalte bare 50 kroner for det praktiske håndkleet.

En lokkende måte å få meg til Toscana

Indiske dansere danset til herlige Indiske rytmer, jeg fikk sett inn i en luksuriøs bobil, og kjøpt en overpriset Solo til 45 kroner. Det er alltid god stemning på Reiselivsmessa, og jeg har fått med meg masse brosjyrer hjem som skal leses. Sannsynligvis bør jeg legge dem på dass, da det meste jeg leser for tiden er når man først sitter på ramma. Kanskje på tide å komme seg tilbake til bokverdenen igjen, er mye god litteratur jeg sikkert går glipp av. Men det får bli en annen plan. Jeg har mange drømmer om kommende reiser, og hvem vet, kanskje dukker det opp en ny mulighet til å reise snart igjen.

Å reise er å leve

Spilltid: Nonstop Chuck Norris

  • 10.01.2018 - 18:30

Chuck Norris er tilbake

Ikke at jeg vet om han noengang dro, men nå er han tilbake i et nytt mobilspill, som er av den endeløse typen. Spillet heter Nonstop Chuck Norris!

Endeløs slakt av fiender

Spillet er veldig enkelt egentlig og det meste går på automatikk. Man er selvfølgelig Chuck Norris, og man skal ut å banke skurker. Man får penger for hver skurk man banker, og det kan man bruke for å oppgradere våpen, bekledning og lignende. Dette gjør deg istand til å ta vanskeligere skurker. Og sånn forløper det.

Bli gradvis sterkere

Etterhvert som du har bekjempet en del fiender vil du møte en fiende som er usaklig sterk, og som du ikke kan komme forbi. Da kan du åpne et rift, som tar deg tilbake i tid, men du beholder styrken du har bygd opp. Og du får en super bonus, slik at du raskt går igjennom de samme nivåene, og når du kommer tilbake så er du mye sterkere enn når du sist var der. Slik holder nå spillet på, og det er spennende å se hvilke fiender man møter underveis. Og det fine med det er at man slipper å tenke så mye. Man kan kose seg med å se på, og få servert uendelig antall med Chuck Norris vitser.

Det meste går automatisk

Som nevnt så går dette nesten av seg selv, Chuck går rundt å banker skurker. Tjener penger, og går opp i nivå. Spillet trenger kun hjelp fra deg når fiendene har blitt for sterke, da må du oppgradere, og så kommer han seg videre på egenhånd. Og når det er sterke bosser, da får du også beskjed om at du må steppe inn. Foruten dette så kan du avslutte spillet og neste gang du logger på så har Chuck tjent mer penger og fått ekstra utstyr som gjør at du kommer deg lengre. Alt i alt et morsomt spill, og som er greit for tidsfordriv. Ekstra pluss er det hvis man har sansen for Chuck Norris humoren, noe jeg har.

Konklusjonen

Liker du denne type spill og Chuck Norris så kan jeg absolutt anbefale å prøve det. Selv har jeg kommet et lite stykke allerede, og synes det er ganske gøy. Det kan kanskje bli litt tregt i lengden men sånn er denne typen spill. Rett og slett fordi det er lagt opp til at utålmodige sjeler skal betale ekte penger for å få raskere tilgang til det bedre utstyret.

Fin grafikk, morsom humor, og et enkelt konsept gjør at dette er et spill som er lett å plukke opp, og lett å legge fra seg. Og nettopp det gjør det så enkelt og morsomt å spille i korte perioder i løpet av dagen. Og jeg tror det er viktig for spill i dag, i alle fall for mobilspill. De skal kunne spilles raskt og enkelt på vei til bussen, på bussen, på do, og lignende tilfeller der man trenger tidsfordriv.

Terningkast: 5

Selv når døden inntreffer, så er det en vits klar.

-Owlando-

En real fotosortering

  • 10.01.2018 - 13:03

Flere års rot skal ryddes

Helt siden 2007 så har jeg egentlig bare lagt bilder i en mappe med et sånn halvveis greit navn, og der har de blitt. Tok jeg noen flere bilder i samme kategori stappet jeg de også i sammme mappe. Og så flyttet jeg hele mappen i en annen, og gjentar man dette nok ganger så har man skapt det perfekte kaos.

Slik har altså bildesamlingen min vært i mange mange år, og det er som regel bare meg selv som har klart å holde styr på det. Men i senere tid har selv jeg feilet, og det er rett og slett noen bilder jeg bare ikke klarte å finne. Så jeg bestemte meg for å rydde opp.

Hvor starter man egentlig?

Det var spørsmålet jeg satt med i nesten to timer før jeg fant en effektiv måte å gjøre det på. Det sier seg selv at det tar litt tid å brått rydde opp i nesten ti år med bilder. Grunne til at jeg gjør dette er ikke bare fordi jeg vil få orden, men også fordi jeg vil gå igjennom bilder på nytt for å blåse nytt liv i dem.

Ti år med bilder der kan det være mye potensiale jeg ikke så før, samtidig så er det så himla greit med litt orden. Skulle jeg få en jobb innenfor bransjen så er det greit å ha etablert et effektivt og godt fil hierarki.

En langsom prosess

Jeg er alt godt i gang, og det har tatt mange timer allerede. Men lyset i enden av tunnelen er nå synlig, bare tre fire mapper igjen med noen tusen bilder, så er det hele gjort. Men det hadde aldri gått uten et riktig godt organiserings program.

Adobe Lightroom er tingen

Jeg har brukt Lightroom i mange år, og kost meg masse med mange ulike funksjoner. Men det har demret mer og mer for meg at jeg knapt har benyttet meg av alle funksjonene det har å tilby. Som blant annet den nyttige sorteringen programmet har. Nå har jeg alle mine bilder i en mappe fordelt på årstall og måned. Og Lightroom holder orden på nøyaktig hvor bildene fra Bergen i fjor er, og det er like lett å finne Alicante bildene fra 2014.

Kan ikke få fullrost dette programmet nok, og jeg anbefaler alle som holder på med foto, enten det er hobby eller yrke, å prøve dette programmet! Men jeg antar de fleste som har et forhold til foto uansett bruker dette programmet. Jeg skal iallfall sette meg ned å se grundigere på funksjonene som finnes i dette programmet, funksjoner jeg aldri har brukt som sikkert gjør foto livet mye lettere.

-Owlando-

En ny uke med jobb og bilder

  • 08.01.2018 - 11:00

En ny uke av det nye året

Ja da var det gått en uke allerede da, en uke siden vi feiret med champagne og fyrverkerier. Det har jammen meg gått fort når jeg tenker meg om, og nå er altså en ny uke i gang. Ukens planer er for det meste jobb, trening, og bildesortering. Ja jeg har tenkt å ta en opprydding i bilder som er tatt igjennom de siste ti årene, mange skal få nytt liv, og andre skal vel så og si bort. For å fri opp litt plass på harddisken, men også for å litt bedre orden i bildesystemet. En backup eller to er vel også på tide. Det er egentlig ganske dumt å ha alt av bilder på en og samme disk uten en kopi.

Sola skinner i Oslo i dag

Ukens jobb er samme som forrige uke, bare en dag ekstra, og det er jo mulig noe mer også dukker opp, livet som freelancer er jo slik. Det blir ut til Grav skole også i dag, for å hjelpe ivrige fotball barn til treningen på Fotball Akademiet. Hver gang jeg ser dem, så tenker jeg på hvordan det hadde vært hvis jeg hadde vært glad i fotball som liten, for så små ting som det der kan endre alt i fremtiden. Godt mulig jeg i løpet av disse jobbdagene har hjulpet noen av Norges fremtidige fotballstjerner. Det er litt morsomt å tenke på.

Den fine grønne Ruter “bussen”

Treningsmål blir lagt

Foruten jobb og hjemlige gjøremål så har jeg også trening på planen. Det er ikke et nyttårsforsett, men heller noe jeg har lyst til å ha som en vane. Å trene er jo ganske så nyttig uansett hvordan du vrir og vender på det, så hvorfor ikke bare gjøre det. Min favoritt trening er vel løping, og det har jeg gjort i noen år nå. Det begynte med en tredemølle som hadde ferdig innstilte treningstester, og jeg startet med å løpe 3,2km militærtesten. Og det er denne jeg fortsatt holder på med, stadig forbedring er morsomt å følge med på. Jeg har planer om å melde meg på Oslo Maraton i år dersom alt går som det skal med kroppen, så vi får se hvordan det skal gå.

Jeg kommer til å skrive litt mer om treningsbiten i et eget innlegg om ikke veldig lenge, så får dere litt mer bakgrunn på den biten der.

Foruten det, så vil jeg ønske alle sammen en riktig fin dag! Sola skinner sånn delvis i Oslo i dag, og det ser ut til å bli bedre. Nå er det bare å kle på seg og å legge avsted til jobb.

-Owlando-

Ryddedagen

  • 06.01.2018 - 17:00

Det er greit å rydde litt

I Desember var det for meg som for mange andre, litt å gjøre. Og leiligheten fikk merke det ved at det ikke ble så mye rydding og vasking. Så hvorfor ikke bruke denne dagen til litt nyttårsrens?

Ting skal i boden

Boden min har jeg ikke hatt tilgang til på flere måneder, men takket være en grei nabo som lånte meg en avbiter tang, så knakk endelig låsen. Og jeg fikk ny tilgang til boden, endelig. I boden er det ganske mye ting fra før av, men mer skal det bli. Ett mål i løpet av våren er å rense den helt. Et prosjekt som jeg trenger hjelp til for så vidt, for det er mye som sagt.

Savner man det ikke, trengs det kanskje ikke

Boden har samlet ting siden 2011, og det er utrolig mange minner der. Men mye er også utrolig mye skrot. Og jeg tenker at dersom jeg ikke har savnet noe på de seneste tre årene, så kan det gå. Pappa er med på en marknad en til to ganger i året, og jeg tror det kan være mye i boden min som er marknadsmateriale.

Ja, en reell opprydding er det som har skjedd i dag. Og i morgen blir det vel en lat dag, og litt trening da. Litt mer om det i et senere innlegg. Ha en fin Lørdag.

(P.S: Bildene gir ingen mening nå heller, hehe)

-Owlando-

Ruter er min første jobb i 2018

  • 04.01.2018 - 21:00

Ruter blir min jobbstart også i år

Siden jeg jobber for et event-byrå, så har jeg alle mulige jobber. I fjor så var min første jobb for Ruter, da stod jeg vakt ved Guldbrandslia i Bærum. Dette var for å kontrollere at nye tider for rutebussene i området ble overholdt av sjåførene.

Fotball og greier

I år så er jeg plassert på en barneskole, hvor ivrige barn skal delta på Fotball Akademiet. Ekstra fotball treninger i regi av Stabekk. Vet ikke så mye mer om det, men mitt oppdrag er å bidra til å sørge for at barna kommer seg ned til treningen, og at de kommer seg på rett buss hjem etter treningen. En veldig koselig jobb, og ikke fullt så kaldt som de tyve minus jeg stod ute i ved starten av 2017.

Et spennende år i vente

Å jobbe som freelancer er ganske spennende, og veldig greit i mellomtiden inntil man får skaffet seg en fast plass i arbeidslivet i form av en fulltidsjobb. Det blir nok mye spennende oppdrag også i år, så det er bare å følge med.

-Owlando-

En livslang reiseglede

  • 04.01.2018 - 12:00

Mitt liv startet med en reise

Reiselyst er noe jeg alltid har hatt, men det er kanskje ikke så rart siden noe av det første jeg gjorde i livet var en lang reise. Fra Colombia til Norge, en lang reise uten tvil. Og siden jeg vokste opp med to reiseglade foreldre, så har det å reise utenlands blitt like naturlig for meg som å ta bussen. Vi reiste som regel 1-3 ganger i året, og det var utrolig deilig å få komme seg ut på reise. Som liten så brukte jeg mye tid på GameBoy og soving under bilturer, men jeg fikk med meg mye for det om. Og det var så mye flott å se, samtidig så var det alltid moro de gangene jeg fikk låne engangskameraet og å ta noen bilder selv. Det var vel her at lysten min for fotografi også hadde sin spede begynnelse. Vi har vært mye på Kanariøyene, og diverse andre steder som er veldig klassisk for Ola Nordmann å reise. Men i senere tid så ble det alt mer eksotiske steder, i tillegg til storbyferier i Europa.

En kjærlighet for Thailand

Det var i år 2000 at vi bestemte oss for å prøve noe helt nytt, og noe veldig fjernt. Vi tenkte vi skulle reise til den Dominikanske Republik i Sør-Amerika. Men diverse ting som uroligheter i området som gjorde at det dessverre ikke ble noe av den planen, men siden vi nå var innstilt på å reise til et nytt sted så måtte vi se etter et annet sted. Dubai var også et alternativ, men det ble heller ikke noe av det. Det kom enn katalog med bilder fra Thailand, og det på den tiden nye reisemålet Phuket. Så vi besteme oss ganske raskt for å reise dit, turen ble bestilt og wow for et land. Smilets land som det heter, og med god grunn for her var det flott natur, flotte mennesker, herlig mat, og en utrolig varme. Vi ble faktisk så glad i Thailand, at vi returnerte hit de neste 15 årene. Det ble en fast greie å reise til Thailand hvert år. Her fikk vi også mange venner, da vi var på samme plass, den lille fiskelandsbyen Kamala. Som nå i dag ikke er så liten lenger, men pga turisme så har det blitt både kjøpesentere og større butikker der. Litt synd at det blir sånn, men det er jo baksiden ved turisme.

Et bredt spekter

I senere tid så har jeg besøkt mer enn bare Thailand, jeg dro i 2013 tilbake til Sør-Amerika og Colombia. Der fikk jeg endelig oppleve hjemlandet mitt, siden jeg ikke har så altfor mange minner av det fra den første gangen da jeg var rundt ett år gammel. I tillegg til det så har jeg vært innom Afrika (Ethiopia, Tanzania), Asia (Singapore, Vietnam, Filippinene, og Thailand) og Oseania, da jeg studerte i Australia. Så jeg har fått utforsket en del på de siste fem årene. Men det er mye igjen, og jeg skal få sett så mye som mulig før jeg dør, så ja, reiselivet forblir med meg så lenge jeg lever. Jeg ser på det som et privilegie at jeg kan reise, og er veldig heldig som har to foreldre som har tatt meg med på mange turer gjennom årene. Selv reiste vi sammen til Italia på min bursdag i fjor. Italia er jo paradiset for en pasta og pizza elskende skapning som meg selv. Året 2018 er ikke så planlagt når det gjelder reisemål, men det skal da bli noen. Hvor det blir finner du jo for så vidt ut om du følger bloggen, for det skal jeg love deg at dukker opp her.

-Owlando-

En ulik verden, en ulik verdi

  • 03.01.2018 - 17:00

En liten påminnelse om ulik verdi

Å ta med barna sine på reise er noe av det beste man kan gjøre som foreldre. Det er viktig å se verden slik den er, utenfra, og ikke bare fra ett av verdens rikeste land. Det gjør noe med en, og man lærer fort at verdien av ting er veldig ulik.

Blant mine sterkere opplevelser var vel en gang i Ethiopia, langt ute på landsbygda der fattigdom regjerte. Vi hadde vært å delt ut skolesaker til en skole, enkle små kulepenner og notatblokker som for oss egentlig bare lommerusk. Det hadde en helt annen verdi der, det kunne faktisk utgjøre et barns hele fremtid. Nemlig, for med disse enkle redskapene så kunne barna lære seg å lese og å skrive. Det var nettopp dette som var så fantastisk å være med på. Men etter at vi hadde levert fra oss det meste og var på tur videre, så hadde jeg gått en stund med en gjenværende penn på innerlomma. Den hadde gnagd såpass at jeg var blitt irritert og tenkte jeg skulle gå å kaste den. Dum som jeg var.

En liten oppvåkning

På veien til søppelbøtta så var det en liten guttunge som lekte, han så på meg og stoppet. I et kort sekund kom jeg på at jeg kan jo like gjerne gi pennen til gutten, istedenfor å kaste den. Smart valg Vegard. Og det gjorde jeg, gutten så litt rart på meg, tok pennen og løp. Det gjorde meg ikke så mye, han trengte ikke takke meg eller noe. Jeg var bare glad for å bli kvitt pennen jeg.

Men raskt skulle jeg få se noe som for alltid kom til å forandre meg, i det jeg trasket tilbake så hørte jeg noen rope. Jeg snudde meg og der stod gutten, han hadde tatt med seg sin mor, og mange søsken. De ønsket å takke meg for pennen, og på en helt utrolig måte. De inviterte til middag, mat og drikke skulle serveres. Og dette skjedde i en landsby der det var så fattig at jeg ikke engang kunne begynne å se for meg hvor mye arbeid som lå bak bare for å få ett måltid på bordet. Og alt dette, bare for en enkelt kulepenn i plast, kjøpt på Nille i bolk. Kort sagt pennen kostet nok under 5 kroner, og de fleste ville sagt det var verdiløst.

Og ja, kanskje du har mange penner fra møter, arbeidsintervjuer, skolebesøk, eller andre steder der de ofte gir bort gratis penn med firmanavn på som billig og enkel reklame. Den havner som regel i en skuff eller så tar man den ikke engang med seg. Skal si det var litt av en oppvåkning å få oppleve denne forskjellen av verdi.

Har du opplevd noe lignende?

-Owlando-

Angående det med nyttårsforsett

  • 02.01.2018 - 18:00

Nytt år og nye muligheter som alltid

Ja som nevnt er det jo et nytt år, og noe som hører med det nye året foruten snakket om alle de nye mulighetene, det er nyttårsforsettene. Jeg må ærlig innrømme at jeg skrev en liste på de i fjor, mista listen, og i skrivende stund har jeg ingen anelse om hva jeg satte meg som mål for 2017. Så om jeg oppnådde de eller ei det aner jeg virkelig ikke, håper jeg oppnådde noe da, det er jo litt kjedelig å tenke tilbake på en liste der ikke noe er huket av. Men i år tenkte jeg å gjøre det litt annerledes, nemlig ved å skrive ned målene og publisere de her på bloggen, da vet jeg hvor de er, og jeg kan selv gå tilbake til dette innlegget i ny og ne for å minne meg selv på målene dersom de skulle ende i glemmeboka igjen.

Stikkordet for året er fokus, ha et skarpt fokus på målene, og nå dem!

Begrensning er ganske så viktig

Ja for man kan lett lage en lang liste med over 20 punkter for, eller en bucket list som jeg da begynner å kalle det. Men jeg tror at for å få noe effektivitet i det, så lønner det seg å ikke ha så mange nyttårsforsett. Som oftest blir det jo omtalt i entall og ikke flertall, i alle fall slik jeg oftest hører det. Og jeg ser det jo for meg, dersom du har satt deg som mål å ta en utdanning, bli far, og attpåtil sikre deg et hus, et kjæledyr og få sommerkroppen i samme slengen, da gaper du over for mye. Med mindre du vinner i Lotto, får napp på byen, arver kjæledyret til din kjære onkel, samtidig som din treningsglade venn endelig tar deg med på tren 2 for 1 medlemskapet, så vil nok ikke alle disse målene være oppnåelige på ett år.

Jeg kjenner også flere som er av den mening at Nyttårsforsett er den første årlige løgnen mange starter med. Og mange som har ment de har selvinnsikt til å ikke lenger lyve for seg selv, med andre ord de gidder ikke å ha noe nyttårsforsett. Og det er jo for så vidt greit det også, smaken er som baken som det sies. Uansett…

Her er mine tre nyttårsforsett

  1. Få bedre oversikt og orden på den personlige økonomien.
  2. Utvikle meg innenfor foto, og film.
  3. Ta mer tak i sosiale kretser jeg har mistet i løpet av de siste årene.

Tre konkrete mål, den første er rett og slett fordi det trengs. Det er ikke en løgn å si at man ikke tjener all verden på å jobbe freelance, og at en fast jobb sårt ønskes. Gjerne da innenfor foto, video, eller grafisk design, som er den bransjen jeg har valgt å utdanne meg i.

Å utvikle meg innenfor foto og film er noe jeg virkelig ønsker, da det meste av 2017 gikk med til prøving, feiling, og læring av ulike teknikker innenfor disse to feltene. Jeg ønsker å satse på dette, og jeg vil selv kunne si at jeg har lært meg mye nytt når 2018 går mot slutten. Hvordan jeg skal gjøre dette vet jeg ikke helt sikkert enda, men vi får se hvordan det går. Det finnes alltid en vei.

Det tredje er rett og slett fordi både på grunn av utenlandsopphold, og at jeg selv har tatt litt avstand fra mye i de senere årene, så har den sosiale kretsen jeg en gang hadde sunket til et nivå litt lavere enn det jeg ønsker. Så jeg har tenkt å ta opp igjen gamle kontakter, og bli mer med i blant annet Colombia foreningen som jeg en gang i tiden var ganske aktiv i.

Tre mål og ett helt år

Det var mine tre mål, og nå har jeg ett år på å jobbe med disse. Trening ble utelukket som nyttårsforsett, både fordi det er utrolig klisjé, og fordi jeg har hatt det som mål ganske lenge. Men jeg bør vel egentlig innse at jeg er litt av to verdener, data og tv-spill gutt på vinteren, og mer fysisk aktiv på sommertida. Det gjør jo at man på en måte holder seg midt på treet, man blir bra trent på sommeren, men det dabber av i løpet av en kald vinter med Playstationen som en god venn. Har alltid fundert litt på om det hadde vært annerledes om jeg bodde et sted der det var sol og varme året rundt, og det fikk jeg bekreftet etter mitt studieår i Australia. Gud som jeg savner den plassen, men ja, nå sporer jeg av temaet. Her er da mine nyttårsforsetter for 2018, og jeg skal holde skarpt fokus på dem.

P.S: Angående bildene jeg valgte: Tigeren er for fokus. De fire buddha tilbederne er fordi jeg trodde at det egentlig bare var tre, men jeg syntes det var fint å ha med uansett. Og selvfølgelig enda mer fyrverkeri for å feire det nye året.

Hva er dine nyttårsforsett, har du noen?

-Owlando-

Hvordan jeg fikk interessen for fotografi?

  • 02.01.2018 - 16:00

Det startet i grunn ganske så tidlig

Mange interesser får man som barn, og noen av disse har man gjerne med seg hele livet. Fotografering er vel den interessen som jeg tar med meg hele livet, og jeg begynte vel som 8-åring tror jeg. Det hele var vel en ren tilfeldighet av at jeg så på en serie på tv, om ei jente som flyttet ut på landet og ble fotograf for en lokalavis. Etterhvert som serien gikk så syntes jeg det å jobbe som journalist virket så utrolig spennende, og helt tilfeldig i samme tid så ryddet vi i kjelleren hjemme, og der fant jeg pappa sitt gamle speilreflekskamera. Det var i god stand, manglet bare litt støvtørk og et nytt batteri til. Det gikk raskt å skaffe det, og i samme sleng kjøpte jeg en masse filmruller, klar til å begynne.

Å bruke et speilrefleks var noe helt annet enn hva jeg hadde vært vant til med kompaktkamera og engangskameraer. Der var det jo bare å sikte på det motivet man ville, og så klikket man, deretter kom et noenlunde ålreit feriebilde til verden. Men med speilrefleksen var det noe helt annet.

Mye film og tid gikk med

Jeg husker så godt når jeg hadde tatt noen bilder av trær, min egen katt, og noen bilder av tv-spillet jeg likte best. Jeg var så klar da jeg syklet ned til fotoforretningen med filmen, jeg var kjempefornøyd, og gledet meg allerede til å se hvordan bildene kom til å se ut. Dette var på en tid der man ikke kunne printe ut bilder direkte på en selvbetjeningsmaskin, men derimot tok det opp til en uke eller mer før man fikk beskjed om at filmen var klar. Det føltes ut som en evighet, men tilslutt kom filmen tilbake til meg. Jeg syklet ned like ivrig, hentet den, og ventet til jeg kom hjem for å se på bildene, og da ble jeg møtt med…

Ganske kjipe resultater, for det første så var ingen av bildene riktig i fokus. Til tross for at jeg den dag i dag mener at jeg stilte fokushjulet slik at det så skarpt ut igjennom søkeren. Noen bilder var altfor mørke, og andre hadde feil motiv i fokus. Og tv-spill bildet trenger jeg vel ikke si så mye om, det gikk rett vest med det også. Men jeg hadde flere filmer på lager, så jeg begynte straks å ta masse nye bilder. Tre ruller senere så var jeg klar til å levere de igjen, og når resultatet kom så var det blitt litt bedre, de var langt fra bra men det hadde i alle fall blitt bedre enn første forsøket. Og sånn holdt jeg på hele sommeren, jeg prøvde å ta bilder av de samme tingene som hun jenta fra serien gjorde. Det er utrolig hvor lettpåvirkelige folk (les: meg) kan være, men jeg tipper at jeg ikke var alene om noe sånt.

Ett skritt mot det mer moderne

Etter en stund med nært sagt blind fotografering med små forbedringer, så fikk jeg en gave av mamma og pappa. Et digitalt speilreflekskamera, eller det var ikke et speilrefleks, men noe lignende. Og her skjedde det ting, for på dette kameraet så var det jo ikke film, men derimot en skjerm som man kunne se bildet sitt på i det man tok det. Man kunne også se endringene som ble til ved at man skrudde på disse rare hjulene. Blender og lukkertid var på det tidspunktet der helt ukjent for meg, jeg bare lærte meg at hvis jeg dro det hjulet slik så ble det enten mørkere eller lysere.  Samme gjald det med dybdeskarphet og ISO verider. Det var fortsatt mye prøving og feiling, men det å kunne se bildet direkte uten å måtte vente opp til en uke, det var gull verdt for fremtidig læring.

Steget inn i Canons verden

Til slutt begynte jeg å få mer kontroll på kameraet, ikke at jeg skjønte så mye mer av innstillings begrepene, men jeg skjønte hvilke hjul som måtte skrus på, og hva jeg måtte trykke på for at jeg skulle få bildet sånn ca slik jeg ville. I samme tid øvde jeg mye på ulike motiver, og fant underveis ut at jeg like gjerne kunne kalle meg en fuglefotograf. Jeg elsker fugler, og det synes hvis man ser på bildene mine, siden for hver gang jeg går ut med kameraet så er det med minst 5-10 bilder av fugler. Være seg duer eller måker eller annet.

Etter mange år med dette kameraet så hadde tiden flydd, jeg fylte 21 år og skulle begynne på Folkehøgskole oppe i Nord-Norge. Linjen min het på den tid Backpack Photo, og var en blanding av reiseliv og fotografering, midt i blinken for meg. Som gave av mamma og pappa så fikk jeg også med meg et Canon DSLR kamera, modellen var EOS500D. Og dette kameraet fikk jammen være med på mye, ut i ørkenen, i tropiske skoger, og på kaldeste Svalbard. Det var vel i løpet av det året på Folkehøgskole at jeg virkelig kom inn i kameraverdenen, og fikk lært meg hvordan innstilingene fungerte. Et utrolig lærerikt år, god lærer, og gode klassekamerater gjorde at jeg til slutt kunne komme hjem til bygda og å holde min egen fotoutsilling.

Nåtiden?

Det har gått mange år siden nå, men jeg tar fortsatt mye bilder. Dog jeg føler jeg har stagnert ganske mye, og trenger å få en ny frisk pust i det hele. I den anledning så har jeg endret ganske mye, og til og med lagt ut ett kamera for salg på Finn.no. Planen min er at jeg skal lære meg å ta steget videre i 2018, slik at jeg kan være mer sikker på meg selv som fotograf. Også håper jeg at jeg kan klatre flere steg og lære meg mye mer, for det går opp for meg at selv om jeg tar mye bilder og reiser mye. Så har jeg knapt skummet overflaten av fotoverdenen og fotofaget. Så jeg håper på å kunne begynne på en ny fotoreise nå snart.

Følg med fremover for å se hvordan det går.

-Owlando-

Litt om meg og mitt

  • 01.01.2018 - 16:30

En slags presentasjon

Ja da, etter første innlegget så bør jo en presentasjon av selve blogg forfatteren eller hva man nå skal kalle dette. Så kort fortalt, mitt navn er Vegard Orlando. Navnet Owlando er et pseudonym og kommer av kjærlighet for fugler og ugler. Jeg bor i Oslo og jobber som freelancer i ett eventbyrå. Trives godt med denne varierte arbeidsmåten, men søker fulltids jobb. Er adoptert fra Colombia, så jeg er vel en Norsk Colombianer som det kalles. Sjokolade utenpå, ost innvendig eller noe sånt. Eller nei, kinderegg kan man jo også kalle det, haha.

Hobbyer og sånt

Neste steg i introen er å fortelle litt om hva jeg liker og hva jeg holder på med på fritiden, og her kan jeg si at det går i fotografi, lage videoer, reise når jeg kan, og ellers være sosial. Har også gaming som en ganske stor hobby, eller det tar iaf en del av min tid. Ikke at jeg gamer noe spesielt, men jeg spiller mye med kamerater. Foto delen har vært en del av livet mitt siden jeg var liten, det begynte med kompaktkameraer, og gikk etterhvert til at jeg fikk låne pappa sin gamle speilrefleks. Bilderedigering, og videoredigering tar tid, men det er virkelig det jeg liker å holde på med. Tida flyr, og jeg tenker ikke så mye over det når jeg først har satt meg ned med ett prosjekt.

Diverse saker

Foruten dette så er jeg barnslig, spontan og liker varierte dager. Holder meg vel litt mye innendørs på vintertiden, og det totalt motsatte når sommeren kommer. For da er det jo bare godt å være ute å nyte sola de få dagene man får når man først bor i Norge. Jeg har bodd i utlandet, og savner det en del for å si det sånn. Men man lærer også å sette pris på varierte årstider, så jeg er nå glad for det om. Er glad i å se filmer, elsker fugler, ikke fullt så glad i å spise egg og grønnsaker, og har en forkjælighet for alskens kosedyr. Mye av dette finner du ut av dersom du kikker innom bloggen i ny og ne. Og sånn kan vel introduksjonen avsluttes, vil du vite mer om meg og mitt så er jo det litt av poenget med bloggen, så følg gjerne med.

Livet er et stort eventyr, der du selv bestemmer mye av det som skal skje. Og så er det en stor dose uforutsigbare ting, og det er det som gjør det hele spennende.

Vi blogges!

-Owlando-

Pang pang i det nye året

  • 01.01.2018 - 00:00

Godt nytt år kjære leser

Hei og velkommen hit, et nytt år og en ny start for Owlando. Det feires med rakett smeller, og i skrivende stund er jeg selv ute å ønsker det nye året velkommen. Godt nytt år kjære leser!

En ny begynnelse for Owlando

Som før så markeres en ny start med en total tømming av tidligere innhold. Man må starte med blanke ark og nye fargestifter som det sies.

I året som har vært har jeg brukt mye tid foran skjermen i forbindelse med både logo design, foto forsøk og oppstarten av en YouTube kanal. Nå har jeg hentet meg mye erfaring til å kunne begynne med det jeg lenge har planlagt. Å få reelt liv i Owlando nettstedet og de sosiale mediene jeg er på, dette inkluderer Facebook, Instagram, og YouTube. Twitter er på autopilot og speiler generelt bloggen og Instagram. Slik skal det også være fremover til jeg eventuelt finner en bedre måte å bruke det på.

Multimedia satsning for fullt

Så ja, nå som jeg har brukt 2017 til et prøveår, både for å lære mye nytt, og å samtidig prøve ut ulike strategier. Men nå har jeg kommet til et punkt der jeg har lyst til å satse for fullt på digitale medier. Fotografi, video-publisering, og design er hovedpunktene. Og du vil få se mye av dette i året som kommer.

Lev livet, ta sjanser, og lær. Bare slik kan du slå deg helt til ro når alderdommen kommer.

Jeg vet ikke helt hvor jeg leste dette, eller om jeg bare kom på akkurat denne formuleringen selv, men det er slik jeg vil ha det. Jeg vil ikke gå å bli gammel uten å det minste ha prøvd å følge de ulike drømmene man hadde som ung. Man må våge for å vinne sies det, og etter å nå ha brukt ett år på jobbsøking og diverse, så vil jeg gå hardere til verks. Men jeg vil gå min egen vei, og det er det jeg nå skal, med denne nye begynnelsen. Velkommen 2018!

Følg gjerne med meg på veien fremover, og feire med måte i natt!

-Owlando-

Owlando

Velkommen



Ung gutt bosatt i Oslo, med interesser innenfor foto, video, design, og reiseliv. Trives i en variert hverdag, og jobber for tiden som freelance. Følg meg gjerne på min bloggreise.

Blogg.no reklame

Instagram: @owlando Fotoblogg-awards  2017

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign